Man setter virkelig pris på de nettene man kan sove hjemme i jobben som flyvertinne! Hver gang jeg ser at jeg skal få komme hjem til min egen seng blir jeg kjempeglad... helt til jeg kommer på at det er første natten på nesten en uke at jeg har tid til å være hjemme, og at det betyr at det ser ut som et U-land! Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å rote sånn når jeg ikke er her!? Det er skitne fat på kjøkkenbenken, fulle søpleposer, ruskete golv og støvmengder fra en annen verden!
Jeg har nettopp hatt en razzia! Jeg bød opp støvsugeren til dans og lekte sisten med moppen. Nå ser det presentabelt ut her og jeg tenkte å feire med en litt sen lunsj.... Men akk, i kjøleskapet ble det ekko da jeg stønnet av sult og frustrasjon! Det lille som var der var gått ut på dato for opp til tre uker siden, og hadde jeg skullet improvisert hadde det blitt et halvråttent speilegg med BBQ saus på knekkebrød.
Jeg har altså en pakke gele, tacokrydder, guacamole og litt skinke.
Noen tips?
Jeg elsker livet mitt. Kanskje fordi det er sommervær i Oslo, med over 20 grader, eller kanskje fordi jeg har nye verandamøbler, en ulovlig grill og masse og se fram til. Man kan ikke unngå å bli våryr i dette været!
I går grilla vi på vår lille veranda. Den er nok egentlig alt for liten til å grille på, og dessuten er det vel ulovlig siden vi bor i blokk, men det ble jo ikke brann, og dessuten var det få naboer som var hjemme. Ingen klaget eller sladret på oss, så da kan det gjentas. Ingenting smaker så godt som ulovlig grillet kylling.
Gud, jeg elsker sommeren. Det var verdens beste følelse å stappe ullkåpa og de forede støvlettene ned i en svartsekk og lempe det innerst i boden. Vi feiret mai med å plante blomster i blomsterkassa. Jeg håper de ikke dør. Jeg har bevist at jeg er ute av stand til å drive med akvarium, da fiskene forsvinner sporløst en etter en, selv om jeg både mater dem og vasker hos dem. (Tips til oppklaring mottas med takk.).. Så kanskje jeg er bedre med blomster...
Tilogmed vasking er lettere når sola skinner. Bortsett fra når man sitter i sofaen og ser sola reflektere i de heslige vinduene som har blitt usannsynlig støvete i vinter.(Vinduer er nemlig ikke gøy å vaske uansett vær!) Dessuten angrer man litt på at man kjøpte stuebord i GLASS på sånne solfylte dager. ... det blir faktisk aldri helt rent.
Hjelp! Plutslig ble jeg superstressa! Jeg sa opp leiligheten min i går, så om 3 uker må jeg være ute herifra og inn i en leilighet i Oslo. Hvordan skal vi få flyttelasset til Oslo? Hvor er den leiligheten jeg så sårt trenger? Hvordan organiserer man en flytting så langt? Jeg trenger en poste å puste i.
Jeg begynner i ny jobb 26 juli. Clas Ohlson på Bryn, med opplæring på Ski Storsenter. Hurra! Påvirket av rusen fra det å ha fått jobbtillbud der jeg ville, sa jeg spontant opp leiligheta mi, med det trønderske fenomenet "
årne sæ" i bakhodet.
Nå som jeg har sovet litt på det, kommer fornuften sakte men sikkert tilbake til meg, og jeg tar meg i å lure; Hva har jeg gjort? Vanlige mennesker ville nok skaffet seg en ny boplass før de sa opp den gamle, men pytt. Skal på visninger imorra, så en av de MÅ vi da få. .. joda.
ÅRNE SÆ!
Er det egentlig sosialt akseptabelt å se Melodi Grand Prix? Jeg boikottet det norske greiene tidligere i år, da jeg ikke syns det var Grand Prix liknende i det hele tatt at norske B-kjendiser + noen briter prøver å gjøre comeback i musikkverdenen ved å arrangere et 3 minutters show med glitter og stas på NRK i håp om å bli "Norges nye MGP håp". For meg er grand prix et bredt spekter av kvinner litt oppi åra i paljettkjoler og menn i dress på piano som gauler ut sanger på morsmålet, og Sverige som stiller opp år etter år med en Abba-insiprert låt og noen småharrye dansemoves. For Melodi Grand Prix ER litt harry? Men det er kanskje litt av sjarmen det, da. For hvert eneste år sitter det utallige familier klistret til tv-skjermene sine og spiser en bedre middag, sender inn SMS og ringer inn stemmene sine på Söta bror Sverige for å være snille, selv om de egentlig synes at Romania eller Frankrike var bedre. Så heier de på Norge og rekker akkurat å få med seg resultatene før barna må i seng.
Er det da litt rart at jeg og mine venner har planlagt akkurat det samme? En god middag og grand prix? Eller er det bare alt snakket og oppstyret rundt "Eurovision Song contest" som gjør at vi føler at vi må?
"hurra for Nore, 17 mai og olje, og alt det derre der"...
Jeg har egentlig aldri brydd meg særlig mye om 17mai. I alle fall ikke de siste årene, det er bare en noe slitsom dag hvor jeg, i noe redusert form som regel, må på med høye hæler, strømpebukser og smile falske smil til folk jeg egentlig ikke liker. Man pakker i seg is og pølse kun for tradisjonens skyld, ser et borgertog som er likt hvert eneste år, bare med noen nye ansikter i russetoget og i barne-idrettslagene, mens det eneste man ser fram til er å komme hjem, ta av seg de ubehagelige klærne, finne fram en iskald cola og legge seg på sofaen for å føle seg bedre etter gårsdagens utskeielser med alkohol.
Jeg bor midt i byen, og har gjort det de siste 3 årene, og i 364 dager av året er jeg fornøyd med det, men så kommer Norges bursdag, og jeg bråvåkner tidlig, bakfull og med tømmermenn, av lyden av et korps som marsjerer gjennom byen, roper hurra og er alt for glade, og jeg tar meg selv i lure på hvorfor i all verden jeg vil bo midt i korps-sonen. Jeg hater korps!
Jeg har konkludert med at stua mi er for liten. Vi hadde planer om et minivors med 3 stykker før vi dro ut på byen i går, men da jeg tok oppvasken isted og telte 14 brukte glass, innså jeg at det ikke gikk helt som planlagt. Med mine 5 sitteplasser ble det mange som satt på golvet eller stablet i høyden, men der det er hjerterom er det husrom, og hjerterom er det mer enn nok av.
Det var i alle fall en utrolig morsom kveld, og jeg ble ikke dårlig i det hele tatt idag, så å jobbe 3 timer med et intenst is-salg på McDonalds, var ikke noe problem.
Jeg HATER fuktig vær! Nå er det så lummert og klamt ute, at håret mitt er fullstendig uregjerlig! De som sier at "naturlig fall" er pent, har jeg lyst til å skamslå! Jeg har stått med rettetanga flere ganger enn jeg kan telle på to hender idag, og enda nå er det et rottereir med vipper, buer og lag som stikker ut i alle tenkelige kanter. Jeg har allerede nå begynt å få panikk for imorgen. Jeg nekter å dra ut dersom det er sånn vær imorra og jeg liksom skal på fest. Uaktuelt.
Hva har jeg noen gang gjort mot værgudene for at de alltid skal ødelegge for meg? På søndag da jeg jobbet hele dagen var det skinnende sol og herlig vær ute, men på mandag, da jeg hadde avtalt å gå 1 mil sammen med ei venninne for å få ut noen jobbsøknader, så SNØDDE det faktisk og jeg har aldri vært så våt og kald i hele mitt liv, tror jeg. Dagen etter ble det sol og fint igjen, og det varte og rakk i enda en dag siden jeg stod på McDonalds og sleit over frityrgrytene. Idag er det fridag og jeg skal på stranda å grille. Turte nesten ikke åpne gardinene for å sjekke værforholdene da jeg stod opp, men hva er vel vitsen, jeg visste jo at siden jeg har planer om å være ute, så regner eller snør det. 10 poeng, været er grått og regnet kommer nok når som helst. (så fort jeg går ut døra)
MEN, jeg velger å si som.. anyway, "Det fins ikke dårlig vær, bare dårlig klær", så nå har jeg pakket på meg turklærne, ketchupen står i gangen og jeg skal grille sammen med Mari og hennes lille Prince Charming, Johannes, så får vi se da, om jeg kan inngå et kompromiss om oppholdsvær med de som styrer der oppe.
I går da jeg la meg tenkte jeg "huff, imorra må jeg rydde bort alle klærne som ligger og flyter rundt her".
Da jeg våknet imorrest og stod opp, var alle klærne brettet og lagt i stabler på badegulvet. Tilogmed ytterjakkene og hettejakkene mine var hengt opp på klesstativet på soverommet, og skoene var plassert fint på skohylla i gangen.
Jeg har ingen minner av å ha ryddet, så enten har jeg gjort det i søvne.. eller så har jeg hatt besøk av en tankelesende gnom i natt. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva som er mest sannsynlig.
Det var uansett ganske herlig å våkne opp til en nyryddet leilighet. :)
Jeg er så himla uheldig hele tida!
Nå har planen vært lenge at jeg skal flytte til Oslo innen August, så jeg skal bo i leiligheten min fram til 1 August. Jeg levde i god tro og ante fred og ingen fare helt til for et par dager siden da han jeg leier hos, ringte og la igjen den skrekkelige beskjeden om at "Jeg skal selge leiligheten din, ring meg."
Say what?? Jeg får ikke bo her så lenge jeg hadde tenkt dersom han fikk solgt den før det, og jeg kjente panikken reiv et godt tak i hele kroppen min. Pustebesvær og kaldsvette meldte seg. Mamma fikk heldigvis roet meg ned og sa at han sikkert ikke fikk solgt den så fort og at jeg trengte nok ikke å bekymre meg enda. Åh, så feil kan man ta. Idag fikk jeg nemlig en ny telefon:
Leiligheten din er solgt. Burn på meg og panikken jeg la til sides. Nå er jeg nærmest homeless og vet ikke helt hva som skjer fremover.
Hvor skal jeg bo? Hvor skal jeg gjøre av alle tingene mine? Stress, angst, sukk og akk.
Jeg trenger hjelp, helst i form av en diger container med luftehull.
(ikke se på rotet, jeg var nyinnflytta!)
Jeg gikk opp til ei god venninne ikveld, iført solbriller, ei lett jakke og småsko.. og jeg innså med et at:
det er sommer!
.. Eller, jeg fikk i alle fall skikkelig sommerfølelse fordi det ikke blir mørkt om kveldene, det er mildt og sola skinner.
Akkurat i det øyeblikket jeg lurte hele kroppen på engang til å tro at det er sommer, var jeg så lykkelig som man kan bli, tror jeg.
