genimanipulerte marsvin og fascinerende undervannskyr

Torsdag:

Jeg har lært 3 ting om Østerrike så langt:

1. De har trange heiser

2. De elsker enveiskjørte gater. (!!)

3. Alt er litt mer dirty og perverst her enn i Norge. Tilogmed Burger King og Sims reklamene er litt vel sexy.



Idag har vi vært i dyrehagen, og seriøst, jeg blir så innmari fascinert av alle de rare dyrene! Jeg har blant annet sett en diger panda med over-menneskelige evner, et genmanipulert marsvin, en hær av pingviner, en stokk dum orangutang og det kuleste jeg noensinne har sett: Flodhester!  Jeg var ikke klar over hvor sinnsykt  pussige flodhester er! Det er som en gigantisk KU som svømmer under vann, en ku som kan bli opptil 3,5 tonn!! Det er over min fatteevne hvordan den kan flyte så grasiøst under vann...  Jeg har dessuten sett ei spionugle og løve med hockysveis.
Jonas har masse videoklipp fra dyrehagen, og i alle snuttene kan man høre en av mine perler av noen kommentarer... Gud, jeg høres virkelig smart ut på film!

Mens jeg gikk der og kjeik inn i burene og innhengningene, inn på dyrene som stirret tilbake ut på meg, tok jeg meg i å lure på: Hvem kikker egentlig på hvem? Hvem finner det mest underholdende? Vi eller dyrene....








 genmanipulert marsvin

 Hvem observerer hvem?




sightseeing i Wien

Onsdag:

Til at vi faktisk har hotell i Wien, har vi sett utrolig lite av byen, så idag var det dags for sightseeing i downtown Wien. Vi kjørte rundt først, siden bilen ikke måtte leveres før halv 2, men fikk bare et lite glimt av Donau og kjørte oss vill, at vi leverte den med en gang og tok oss frem til fots og med tbane.
Det er ganske vansklig å finne frem i en stor by når man ikke en gang vet hva man leter etter. Så etter et par bomstopp med t-banen, kom vi til noe som lignet sentrum og fikk sett litt av shoppingstrøkene her.
Tok en snartur innom det berømte slottet her og, og siden det tok oss så utrooolig lang tid for å finne det, betalte vi oss like godt inn for å se. Anbefales ikke, da vi hadde en audioboks med en stemme som fortalte om historikken, og vi ikke fikk komme inn i noen rom... men sikkert artig for de med enorm interesse for historikk.
meeeen, been there done that.


Dagens mål: Spise noe annet enn McDonalds til middag.
How about chinese?








Roadtrippin'

Tirsdag!

Herregud, jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv! Vi har vært på roadtrip og vært i både Budapest, Zagreb og en eller annen plass i Slovenia, før vi dro tilbake til Østerrike.
Jeg skal aldri tilbake til Kroatia! Å krysse grensa der var som å hoppe 60 år tilbake i tid og rett i en eller annen revolusjon! Vi måtte vise passet vårt til 3 forskjellige personer på grensa, og en annen mann med våpen og noe som lignet en SS-soldat drakt sjekket hele bilen og spurte hvor vi var på tur. I tillegg var det ingen biler i mils omkrets og null tegn til sivlisasjon de første milene. Hele landet var bare rart, og vi kjørte så fort vi kunne (fort!) igjennom.
                 Vi har vært borte i 17 timer, og jeg er så sliten som det går an å bli! Telte ned milene til Wien fra det var 18 igjen, men så fort vi kom inn til byen, ga jeg opp håpet om å være framme "snart". Byen er utrolig diger, og det er umulig å vite hvor man skal dersom man ikke er lokalkjent, evt snakker flytende tysk! Vi kjørte rundt og rundt og rundt og rundt i den forbanna byen, men fant aldri noe som lignet gata der hotellet vårt ligger!! .. Likevel, å spørre om hjelp var mer eller mindre uaktuelt, for det er noe perverst tilfredsstillende med å "gjøre selv".. Da vet man i alle fall at det finnes håp.

Hva skjer med at ingen her prater et ord Engelsk? Jeg må nesten tegne for at de skal forstå. På McDonalds i Budapest var det 8 mennesker på jobb, men ingen kunne noe som helst, og hun dama bak disken ble rett og slett SUR på meg fordi HUN ikke forstod MEG! Hallo, jeg var jo den som snakket et internasjonalt språk.. Dessuten er vel, så vidt jeg vet, Budapest en turistby... Bør ikke folk da klare i det minste å gjøre seg forstått i jobben sin, på engelsk da? Det skulle vært visse regler!


Budapest





stabilt bloggnett i Wien

Så bra at hele blogg.no klikker i utlandet da.. "Du har ikke tilgang til denne siden" stod det der det skulle vært innloggingsfest. Dritt... jaja, så da har det hopet seg opp!

Mandag:

Nattbussen til Oslo gikk overranskende smooth. Setene hadde både legghviler og enorm benplass, og jeg fant ulltepper oppe i skapene. Hvem klager da? Var neste synd det bare var 8 timer...... nei.
På Gardermoen møtte jeg Jonas, og vi ventet og ba om at det ikke skulle bli noen forsinkelser, men for en gangs skyld gikk alt bra, og vi kom oss trygt frem til Wien.
Hadde prøvd å funnet kart over byen før vi dro, for å lettere finne frem til hotellet med leiebilen som stod "klar" på flyplassen. Det viste seg å bli barnemat, for vi kjørte ikke feil en eneste gang! Skulle tro man var lokalkjent i Wiens bakgater!

Hotellet er et av de finere husene vi har sett så langt, heldigvis. Rommet er enormt og kvaliteten er bra. Ikke at vi har rukket å være her så mye, for etter en kjapp dusj i går, kjørte vi mot Bratislava hvor vi åt middag og så oss rundt , før vi kjørte videre til Brno i Tsjekkia. Tsjekkia er helt utrolig billig, og kjøpelysten min klarte ikke å la være å investere i et nytt bittelite snasent digitalkamera!
Veiene her er jo helt syke, mil etter mil forsvinner bak oss, og på en halvtime hadde vi unnagjort 9 mil. Det går greit med ei gjennomsnittsfart på 160km/t. ....Neida, mamma.

Jeg har ikke sovet på 40 timer, så det frister ikke rent lite å legge hodet på den store herlige hotellputa mi nå!










Dear Vienna

Big city life!











på tide å få ut finger'n

Jeg er en utsetter. En som utsetter alt som er litt kjedlig... som pakking for eksempel. Jeg hater å pakke.. Mest fordi jeg vet at jeg er dårlig på det. Jeg pakker alltid for mye og ender opp med å ikke bruke halvparten. Hver gang sier jeg til meg selv at "denne gangen skal jeg kun pakke det aller nødvendigste." ... men hver gang er det aller nødvendigste 10 par bukser, 5 jakker og 14 par sko til en 3 dagers tur.
Hva har man egentlig med seg til Østerrike? Jeg drar i kveld, jeg har ikke sjekket temperatur eller værmeldinger og kofferten står fortsatt tom på golvet. 
Jeg skal ta nattbussen til Oslo i kveld. Kan ikke si at jeg gleder meg, men etter mye diskusjon med meg selv, er det lettere å gjøre det sånn, enn å fly, for da må jeg stresse med overnating, flybuss og stå opp grytidlig.
...Dette sier jeg nå, men jeg tipper at jeg endrer mening etter en times busskjøring i kveld.

fattiglus

Jeg er så fattig at til middag idag ble det Spaghetti kjøpt av penger Sunniva donerte til meg på jobb.
Det var enten det eller kavring, og da fikk jeg så medfølelse at minutter etter fikk jeg småpenger slengt i hånda.

Akk, jeg gleder meg til lønningsdag!

vintermas!

Det har snødd i Molde!  Og snø og kofferter er som regel ikke særlig gode venner og i går var intet unntak.
Fordi bussen jeg kom med var litt forsinket, rakk han ikke å stoppe på flyplassen der jeg hadde planer om å gå av for å ta bussen rett hjem, så istedet måtte jeg dra mine 2 kofferter, derav en på godt over 30 kg, sekk, pose og veske gjennom hele storgata og opp til Hotell Molde hvor bussen gikk fra. Da jeg endelig kom fram hadde jeg måkt hele storgata med kofferten min, den var klissvåt og full av snø, armene verket og jeg var iskald. I tillegg måtte jeg stå ute å vente i nesten 20 minutter. 
Den verste biten kom faktisk da jeg måtte nærmest grave meg vei ned til leiligheten. Brøytekantene var nesten høyere enn meg, og den smale stien de hadde måkt var langt fra brei nok for flyttelasset mitt. Jeg ble så sint til slutt at jeg bare heiv kofferten mot trappa og håpet at jeg ikke hadde lagt noe knuselig øverst.  Jeg løftet blyklumpen opp over hodet som king kong og tok i alt jeg maktet for å slenge den lengst mulig.  Jeg vurderer å melde meg på "norgesmester" i koffertkasting!

Da jeg endelig kom meg inn i leiligheten frøys jeg sånn at jeg faktisk så frostrøyk komme ut av munnen min. Jeg satt på alt av varme, tente lys og lagde mat, men jeg var fortsatt like kald.... Klokka 9 ga jeg opp alt, viklet meg inn i et fleecepledd og la meg under dyna, der lå jeg som en kokong helt til jeg sovnet.

Det er jammen slitsomt med juleferie. Nå skal det bli godt å komme på jobb, for der vet jeg det er varmt!



klar for avreise

Jeg hater følelsen av å  må stå opp grytidlig og ikke har noe annet valg, men er så trøtt og kald at det eneste man klarer å tenke på er hvor deilig det hadde vært å bare kunne legge seg igjen! Sånn hadde jeg det idag, og selv om jeg stod nærmere 20 minutter under rennende GLOvarmt vann i dusjen, gikk den ikke over.  Kan det ha noe å gjøre med at jeg vet at jeg skal sitte først 2 timer på tog, så vente 1 time, så 5 timer på buss, før jeg må dra den blytunge kofferten min 400 meter i iskulda og mørke og inn i ei tom, kald leilighet der ingen har vært på 3 uker? tja... Mulig det virker inn.



vinglepetter 2009

Jeg er en vinglepetter uten noen ide om hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg skifter mening oftere enn noen andre jeg kjenner, og nå satt jeg nettopp å tenkte igjennom alt jeg har hatt planer om i det forrige året, 2009.

Januar: Jeg bestemte meg for å jobbe i Walt Disney World i Florida. Jeg søkte og ventet spent på svar.

Mars:  Jeg var i Oslo på intervju med Disney.

April: Jeg ble tilbudt jobb i Disney world, men hadde innen da ombestemt meg og takket nei.  Jeg hadde da funnet ut at jeg skulle begynne på skolen igjen, og søkte på skoleplasser i Norge.

Mai: Jeg fikk beskjed om at søknaden min ikke hadde kommet fram/ det hadde skjedd en feil, så jeg la fra meg skoleideen og bestemte meg for å bli au pair i USA. Jeg søkte, fylte ut papirer i hytt og pine, hadde intervju og sendte inn flere skjema.

Juni: Jeg jobbet hardt på McDonalds for å tjene penger jeg skulle ha med til USA:

Juli: Jeg fikk mail om at jeg hadde blitt tilbudt skoleplass. Jeg lå søvnløs i 2 dager, la fra meg au pair prosjektet, takket ja til skoleplassen og fant hybel og jobb i Molde.

August: Jeg flyttet til Molde, begynte i jobben min på Burger King, jobbet der i 5 timer og det var det. nok sagt. Jeg begynte å søkte andre jobber og var på en del intervjuer.

September: Jeg fikk jobb på Clas Ohlson og gikk på skole.

November: Jeg besvimte flere ganger i løpet av uka, fant ut at jeg skulle slutte på skolen, begynte å jobbe mer på Clas Ohlson.

Desember: Begynte å lure på hva det skal bli av meg nå. Satt igjen uten planer, bare at nå i en annen by.
Ble tilbudt jobb i Spania, takket ja og begynte prossessen med å avslutte alt jeg drev med her.

Januar 2010: Takket  nei til jobben i Spania, og planlegger nå å jobbe i Molde, tjene mest mulig penger og etterhvert flytte til USA for å være sammen med Patrick og leve lykkelig alle mine dager.

Når skjer neste endring?

 



 



det var en gang en fest

Jeg har noen festbilder fra noen dager før jul som jeg ikke har turt å sett på før idag. Jeg var så utenkelig fyllesyk dagen etter at bare tanken på bildene gjorde meg kvalm.. og i ettertid har jeg ikke hatt noe lyst til å føle det sånn igjen, derfor har bildene ligget i en hemmelig folder på dataen og godgjort seg.
Idag tok jeg dem fram... og lo, gråt og rødmet om hverandre. Velkommen dobbelhake, myseøyne og krum rygg. Vakkert... Minner om en noe intens opptreden til Spice Girls, Backstreet boys og andre 90 talls "slagere" rullet inn i hodet mitt, og joda, sannelig var det ikke noen bilder og jommen en film eller 4 også... Plutslig følte jeg meg litt syk og lukket alt. Jeg har lovet meg selv at det skal bli lenge til neste gang.







kofferten har krympet

Hva er det som skjer med klærne mine mens jeg er hjemme på ferie? De passet helt fint i kofferten da jeg kom, men nå når de skal tilbake nedi for å bli med tilbake til Molde, så er kofferten for liten! Jeg har presset alt jeg makter for å få igjen glidelåsen, men så langt uten hell. Har kofferten krympet eller har klærne vokst?  Jeg kan umulig tro at det har noe å gjøre med at jeg har et ekstra par sko, ei ekstra jakke og litt andre småtterier som ikke var med hit i begynnelsen.
               Jeg må nok prioritere, og kun ta med det "aller nødvendigste"... Det er jo som å velge mellom barna sine!

Et godt råd til alle utvekslingsstudenter-to-be.

Hadde jeg vært 16-17 år hadde det ikke vært tvil i mitt sinn: Jeg skulle reist som utvekslingsstudent!
Jeg blir så misunnelig når jeg sitter å leser reiseblogger av 17åringene som er borte ett år nå. Jeg har mine erfaringer og minner som jeg setter stor pris på, men hadde jeg fått muligheten, hadde jeg reist igjen uten å blunke!

Jeg husker da jeg stod på Gardermoen, vinket farvel til mamma og pappa som tørket tårer og holdt om kring hverandre. "Se, der går datra vår.. Reiser av gårde ut i den store verden".. Jeg gråt ikke en tåre selv. Jeg tror jeg var i sjokk. Jeg skjønner ikke hvordan jeg turte, å reise så langt helt alene, bare 17 år gammel.  Men gud, jeg er glad for at jeg gjorde det.

MEN, her er godt råd: Ikke reis med EF!  Det gjorde jeg. Betalte masse penger og regnet med å få et støttenettverk mens jeg var borte, men hva fikk jeg? Sure telefonsamtaler, kjeft og ingen støtte i det hele tatt. Når det oppstod problemer mellom meg og vertsfamilien, som hun kontaktpersonen forøvrig ikke hadde intervjuet på riktig måte uansett, hørte ikke EF på meg, og de mente det var jeg som var trassig.  Jeg ble til slutt flyttet, men kun for å få en midlertidig familie etter en annen... Jeg endte opp med 7 til sammen, og jeg bodde i en koffert det meste av året.
.... Jeg ser ikke negativt tilbake på alt nå, jeg lærte jo mye om mange forskjellige typer familier i USA, men det er jo meningen at man skal ha en familie man trives med, forhåpentligvis hele året.  Dette kunne ikke EF gi meg, og jeg opplevde at de sviktet meg på alle mulige måter. Derfor anbefaler jeg ingen å reise med dem.


Så er det sagt!

fighter

Jeg har nettopp gjort en innsats i å finne informasjon om hva som må gjøres for at jeg kan flytte til USA, jobbe lovlig å gifte meg med Patrick, som dagen før nyttårsaften gikk ned på knær å fridde til meg!
Så nå er det offisielt, kind of, at jeg en vakker dag vil bli en amerikansk frue.
Det viser seg at det er utrolig vansklig, og det ser ut til at myndighetene både i Norge og USA vil gjøre prossessen mest mulig komplisert i håp om å få forelskede par til å miste håpet og gi opp. Den gang ei!  Jeg skal finne ut hva som skal til, og gjennomføre det, og i løpet av et [ubestemt tidsrom] skal jeg få flyttet ræva mi over til USA og leve lykkelig i alle mine dager! Koste hva det koste vil.

Tips og råd mottas med stoooooor takk!



Vienna Vienna

Jeg drar til Østerrike om en uke!  Hva i all verden kan man gjøre i Østerrike? I Wien? Turen er så spontan at jeg måtte se på kartet for å se i hvilken retning det ligger, sånn i forhold til Norge. Hei georafimester Linda.

Jeg hater Januar, mest på grunn av at økonomien min alltid er så dårlig. Akkurat nå har jeg nesten ingen penger på kontoen og enda mindre i lommeboka, og jeg har masse ting som skal betales. Yikes.



speika snørr

Det er så kaldt! Når jeg går ut døra, stivner alt, håret blir helt hardt, snørra speiker inni nesa og øyevippene klumper seg og blir kalde og ekle. Jeg liker ikke å fryse. Jeg er lei av å fryse.

Nå er det snart på tide å dra tilbake til Molde. Jeg savner å jobbe, og jeg gleder meg til Onsdag og til å begynne på  igjen. Det skal også bli godt å komme hjem til min egen leilighet, der jeg vet hvor alt ligger og hvor jeg har alle tingene mine, så jeg slipper å bo i en koffert.  Altså, det er godt å være hjemme hos foreldrene mine, men her er jeg gjest nå, jeg bor ikke her lenger. Det er ikke "hjemme".

Jeg savner Patrick. Det er alltid sånn når vi nettopp har vært sammen i flere dager i strekk også plutslig blir jeg alene. Det blir tomt og jeg blir ensom. Men jeg fyller tida mi med gode venner og nyter de siste dagene av juleferien.

late romjulsdager



Herregud så lat man blir av å ikke jobbe! Alt jeg vil er å sove, og jeg savner faktisk å løpe rundt etter ditt og datt på Clas Ohlson!  Samtidig er det utrolig godt med ferie, og jeg elsker å være sammen med kjæremin som drar fra meg snart, desverre.   Jeg har hatt en vidunderlig jul sammen med venner og familie, og det er godt å være hjemme på Steinkjer i mer enn 2 dager i strekk.
Vi har vært en svipptur i Oslo. Svipp og svipp, det tok 9 timer med buss dit, og jeg gikk tom for sittestillinger før vi hadde passert Berkåk, sutret som en liten unge før Kvam, og hadde for lengst sluttet å smile da vi kom til Hamar.
Jeg egner meg rett og slett ikke for lengere bussturer,  siden jeg hater venting mer enn noe annet i hele verden.
                       I Oslo fikk jeg prøvd meg som turguide for min Amerikanske turist. Vi tok t-bane til Majorstuen og fant Vigerlands parken etter en liten gåtur i det ISkalde været. Jeg hadde ikke følelse i lårene da vi endelig kom fram, så vi småløp gjennom parken og knipset bilder, mens jeg hveste gjennom sammenbitte tenner om sinnataggen og monolitten. Så been there, done that, på tide å komme seg innendørs!
Karl Johan var pyntet med vakre, nydelige .....SALGSplakater overalt! Vi hadde egentlig kurs mot slottet, men jeg ble lett distrahert av alle salgene, og løp som ei tispe med løpetid fra butikk til butikk og handlet klær og diverse andre billige ting! Vill i blikket og med et visakort  som brant i lomma, ble det flere å flere poser å bære på...




Nå blir det film og sjokolade og kjærestekos. Akk, hvordan skal jeg klare meg alene når han drar? :o








3 nøtter til Askepott? neitakk.

Endelig kjenner jeg litt tegn til julestemning, og det er jammen på tide siden det er julaften! 
Jeg sitter i nattklærne å glor på tven,  3 nøtter til Askepott, KUN fordi det er tradisjon, men jeg hater det likevel, dårlig kvalitet, dårlig dubbet osv osv med klager, det er jo aldri bra nok. ;)
Jeg nekter å ta av meg nattbuksa før jeg skal i kirka, så nå skal jeg kose meg på julefrokost hos mammaen min sammen med verdens beste kjæreste, og glede meg ti julekvelden.


Ho ho ho, God jul!

happy days

Hurra, jeg er en lykkelig jente idag. Jeg har nemlig endelig fått hit kjæresten min. Det har aldri vært bedre med en klem, et kyss og en hånd å holde i, spesielt hans klemmer, hans kyss og hans hånd. 
Stakkar mannen har reist i 81 timer og var halvdød da han endelig kom seg til Værnes, jeg fikk ikke liv i ham før etter 14 timer søvn.

Note to self. Ikke fly på vinteren!

news!

Det er småsurt å sitte alene i sofaen å se tv, vel vitende om at jeg egentlig skulle hatt kjæresten min her for 24 timer siden. Han sitter fortsatt i Chicago, men akkurat nå  begynner det å se lysere ut. Flyet han skal med ikveld er fortsatt i rute og han kommer seg mest trolig til Amsterdam ikveld. Forhåpentligvis går alt som det skal der også, og da er han i Oslo imorgen formiddag og på værnes i morgen ettermiddag. Da kan jeg endelig slå meg til ro å ta juleferie! 

et lite stykke paradis

Snakker vi paradis eller? Det ser ut som et postkort motiv! 
Her skal jeg jammen meg BO snart!!



fly kaos!

Herregud, jeg har aldri vært mer fyllesyk enn jeg er idag!  Følte meg ikke edru før rundt klokka 2, og nå er første gangen jeg har klart å sitte oppreist uten å se dobbelt. 
Men jeg har det absolutt ikke verst, stakkar kjæresten min er på tur til Norge og skulle egentlig ha vært her for 4 timer siden, men istedet er han værfast i Chicago hvor han har sittet i over 30 timer nå.  Alt er stengt av pga uværet og han vet enda ikke når han kommer seg bort derifra og hit. Jeg aner ikke hvor mange telefonsamtaler jeg har hatt med forskjellige flyselskap idag... Jeg skal være fornøyd bare han kommer seg hit før julaften! 
Patrick er helt utrolig, selv om han har sittet der så lenge, og fortsatt ikke aner noen ting om hva som foregår, er han like blid og positiv. Hadde det vært meg hadde jeg vært så sur og irritert at det skulle ikke vært greit å være de som jobber med å ta imot klager!

julestemining, får jeg deg?

Jeg hater virkelig å kjøre buss, og i går var intet unntak. Jeg synes at det var ekstra ille i går, siden ALLE skulle hjem og bussen var godt over halvfull allerede før vi forlot Molde. Hver gang folk kom på, satte jeg den digre sekken min i setet ved siden av meg, og lukket øynene, så de skulle tro jeg sov. Ingen forstyrrer vel en sovende jente?
Det funket i alle fall og jeg fikk 2 seteren for meg selv. Man skulle tro jeg var fornøyd, men det finnes alltids noe å klage på, og det var temperaturen! Herregud så kaldt det var på bussen!! Jeg hadde mest lyst til å krype sammen i fosterstilling å gråte.

Det er så godt å være hjemme. Puste frisk trønderluft, se snøen på bakken og ikke minst være hjemme hos mammaen min! hjertehjertehjerte. Nå håper jeg at jeg får litt julestemning, for den har jeg ikke sett snurten av siden det var et korps som spilte rett utafor Clas Ohlson en lørdag.

mirakel

Jeg ligger i senga og sender masse tanker i Lises retning. Jeg tror nesten jeg er like spent på å se hva det er hun har gått å dyrket frem i 9 måneder nå, og det er helt utrolig å tenke på at idag kommer den lille prinsen hennes.
Det er underlig greie det der med graviditet. At inni så mange kvinner ligger det en liten baby, som på slutten blir et menneske med armer og bein, og ikke minst ansikt, som ligger der på innsiden av magen, skjult av hud og innvoller og diverse... Jeg tror jeg endelig forstår hvorfor det er et mirakel, og jeg er så inderlig glad på Lise sine vegne.  <3



falsk baconalarm

Motivasjon for å stå opp kvart på seks: Det er den siste dagen på lenge! 
og DET er en herlig følelse!  Etter idag har jeg bare en ussel liten arbeidsdag før jeg kan sette meg på en antakelig overfylt buss, sitte som sardiner i en boks i 5 timer før jeg bytter til et tog hvor vi skal yngle som...reker? i 2 nye timer. Ho Ho Ho, god jul!  Jeg vurderer å rope "Jeg har svineinfluensa" eller teipe det på en lapp i panna, så jeg får sitte alene, men da tror jeg ikke nissen kommer i år, for jeg har nemlig ikke svineinfluensa! 



snuggie in my heart!

Seriøst, dette er tidenes oppfinnelse! Snuggie in my heart!
Jeg så denne på tv i USA for noen måneder siden, og tenkte at dette var perfekt! 
...Jada, jeg ser hvor utrolig teit det er, og parodien er morsommere enn reklamen, men hey, jeg vil fortsatt ha et sånt!


Den orginale snuggie reklamen

Parodien, som er hysterisk morsom ;)



Gotta love Ellen DeGeneres og hennes ide om snuggie 

Supernanny, jeg beundrer deg!

Vanligvis liker jeg ikke unger.  Jeg syns de bråker, snørrer og er i veien. Jeg synes heller ikke unger er artige når de prøver å gjøre seg til for å få oppmerksomhet, og jeg hater når de gjør det samme hundre ganger etter hverandre, fordi noen lo da de gjorde det første gangen.  Misforstå meg rett, jeg liker barn jeg kjenner, som "ste-tanteungene" mine, søskenbarna mine og ungene til venninnene mine, de er utrolige søte og jeg hjerter dem kjempemye, men fremmedunger, som de man ser i butikken, som drar i armen til moren sin, som henger over handlevogna og som ligger på golvet og hyler i trass fordi de ikke fikk den leken de hadde sett seg ut... Jeg blir dårlig!   Det er i sånne øyeblikk at jeg beundrer Supernanny og Nanny 911.  Hvor får de tålmodigheten sin fra? Hvordan holder de ut? Jeg snur meg i forakt når jeg kommer over sånne drittunger (jada jada, jeg vet at det har alt med foreldrene å gjøre, men det er jo tross alt ikke foreldrene som hyler i butikken heller, så det er lettere for alle å legge skylda på de meter høye menneskene med busemann i nesa)

Uansett da, så følte jeg det ikke sånn idag, at jeg hatet alle ungene jeg så. Jeg så faktisk noe søtt og sjarmerende i dem, i mange i alle fall. De smilte og vinket til meg, og jeg kjente det rykket litt i eggstokkene. ... Ikke at jeg har noen planer om å bli rugemaskin enda, men likevel.....

Jeg vet ikke om jeg heller ville hatt en slem unge, en pysete unge eller en dumsnill unge.... 

småprating? neitakk.

Hva er det med folk å må småprate med folk de ikke kjenner hele tiden? Jeg har ikke telling på hvor mange ganger i løpet av en arbeidsdag jeg hører frasen, "Det ble storhandel i dag gitt", av folk som kommer med bare en liten pakke skruer eller et ark med klistremerker. Altså, newsflash: Jeg bryr meg egentlig ikke om hva du kjøper. Jeg ser ikke hva du legger på disken, alt jeg ser etter er strekkoden som jeg bipper inn før jeg sier beløpet. Det er totalt uinteressant hva det er, bare jeg får pengene mine. 
Da jeg ventet på bussen idag, stod det en fyr ved siden av meg med en koffert i hånda. Jeg sto i min egen verden med musikken i ørene og spilte PapiJump på mobilen min,  da jeg tilfeldigvis kom til å gløtte bort på ham og så at han sto å beveget munnen å så på meg. For å være høflig tok jeg ut den ene øreproppen og sa "hæ?", og da viste det seg at han stod å...nettopp..Småpratet!  Av alle ting spurte han om jeg kommer fra Aukra.  Han hadde alle mulige slags irriterende spørsmål og fakta på hjertet, og jeg ante at han var småfull. Dette fikk jeg bekreftet da han, uten at jeg hadde vist noen tegn til interesse, fortalte at han hadde nettopp kommet fra Houston i forbindelse med jobb (javel....) og at han var imponert over all den gratis alkoholen man kunne få på de Amerikanske flyene.  Jeg er bra oppdratt, så jeg ble stående å tørrprate, dvs nikke, smile og si "åh" og "jasså" på de rette stedene for å virke som en aktiv lytter.  Da bussen endelig kom, passet jeg på at han gikk på først, også gikk jeg minst 10 seter lenger bak. Ah, endelig alene igjen!

nytt mot, ny energi

Jeg kan vel ærlig talt si at jeg har sovet bedre enn jeg gjorde i natt. Jeg har ligget på sofaen, og enda så god jeg synes den er til vanlig, så anbefaler jeg ingen å ligge der hele natta lang, men i natt skal jeg sannelig gjøre det igjen. Akk, alt man gjør for foreldrene sine. Må innrømme at jeg gleder meg til å få tilbake senga mi imorra.
       Det er helt utrolig at klokka er over 10 og at jeg fortsatt er våken. Jeg har investert i Gerimax som visstnok skal motvirke tretthet og gi mer energi, og idag er første dagen... Merker man forskjeller allerede? Nå skal det jammen bli slutt på å sovne før og rett etter cæsar! 

Idag har jeg vært i Ålesund sammen med Pappa, så nå har jeg fått sett den byen også, og besøkt enda en McDonalds i norges land. Jeg drømte nemlig her en natt at jeg, Ka Yan, Jonas og Maria ble sendt ut på oppdrag om å lage reality show der vi skulle besøke alle McDonalds restaurantene i hele Norge, så vi cruiset rundt i en rød varebil med en gul M på og lagde tv-show. 

Det er vel på tide å gi etter for søvnen som roper, jeg må tidlig opp å på jobb...som vanlig. :)






hei hå nå er det jul igjen

Jeg har fått besøk av pappa'n min. Vi har vært ute å spist pizza, og siden klokka er over 10, er jeg trøtt og sliten som vanlig.
Det er over leggetid for meg, så jeg vurderer å finne senga....evt sofaen, der jeg skal få ligge i 2 netter nå. 

Jeg har veldig effektiv idag å fått ferdig nært alle julegavene mine, nå har jeg bare 2 igjen, men de kan vente til jeg kommer hjem til Steinkjer. Det er en lettelse å føle seg ferdig.
Det er rart med jula, alle gleder seg og koser seg, men gruer seg til å begynne å handle inn julegaver og alle bare stresser og maser med å bli ferdige i tide.

Les mer i arkivet » Januar 2010 » Desember 2009 » November 2009
hits